Varmeberedskap – hold varmen når strømmen går
Store deler av året er oppvarming en viktig del av beredskapen i Norge. Ved et lengre strømbrudd kan mange oppvarmingssystemer slutte å fungere – også systemer som bruker andre energikilder, kan være avhengige av strøm til pumper, styring eller ventilasjon.
Hvor raskt en bygning blir kald, avhenger av årstid, utetemperatur, isolasjon, bygningens størrelse og hvilken type oppvarming som brukes.
Derfor er det lurt å vite på forhånd hvordan du kan holde mennesker varme dersom den ordinære oppvarmingen forsvinner.
Bygg varmeberedskapen i tre nivåer:
✦ Behold kroppsvarmen
✦ Reduser varmetapet
✦ Suppler med sikker alternativ oppvarming
Begynn med å beholde varmen du allerede har
Det første steget er ikke nødvendigvis å prøve å varme opp hele boligen.
Hvis temperaturen begynner å synke, kan det være mer effektivt å samle husstanden i ett rom og lukke dørene til resten av boligen. Velg gjerne et mindre rom med få vinduer og yttervegger.
Tepper på gulvet og foran vinduene kan bidra til å redusere varmetapet. Under svært kalde forhold kan du lage et mindre område med for eksempel tepper eller bruke et telt innendørs. Et mindre volum er lettere å holde varmt med kroppsvarmen menneskene selv avgir.
Målet trenger ikke å være å holde hele boligen varm. Begynn med å skape et mindre område der menneskene kan holde varmen.
Klær, soveposer og isolasjon
Gode klær er en av de enkleste og tryggeste formene for varmeberedskap.
Kle deg i flere lag, og suppler med varme sokker, lue og hansker ved behov. Tepper og soveposer hjelper kroppen med å holde på varmen, mens et liggeunderlag isolerer mot kalde gulv.
Har du allerede utstyr til camping og friluftsliv, har du sannsynligvis også et godt grunnlag for egenberedskapen hjemme.
Å bevare kroppsvarmen krever verken strøm eller brensel.
Alternativ oppvarming
For den som ønsker større utholdenhet, kan en alternativ varmekilde være et verdifullt supplement.
Det kan for eksempel være en vedovn eller varmeovn som drives med brensel i stedet for strøm. Hvilken løsning som er egnet, avhenger av bygningen, ventilasjonsmulighetene, brenselet og hvordan utstyret er konstruert.
Her er sikkerheten avgjørende.
Ventilasjon
Forbrenning bruker oksygen og kan danne karbonmonoksid og andre forbrenningsgasser. Følg alltid produsentens krav til ventilasjon og hvilket miljø utstyret er beregnet for.
Brannfare
Hold sikker avstand til brennbart materiale, og plasser utstyret stabilt. Ha fungerende brannslukningsapparat og røykvarslere tilgjengelig.
Karbonmonoksid
Hvis en brenseldrevet varmekilde brukes der mennesker oppholder seg, er en karbonmonoksidvarsler et viktig sikkerhetstiltak. Bruk aldri utstyr i et miljø det ikke er beregnet for.
Planlegg for brensel
En varmekilde er bare nyttig så lenge du har energi til den.
Hvis reserveløsningen bruker gass, parafin eller annet brensel, må også brenselet inngå i planleggingen. Hvor mye du trenger, avhenger av varmeapparatets forbruk, ønsket temperatur og hvor mange timer i døgnet det må brukes. Oppbevaring og bruk av brensel må skje i samsvar med gjeldende norske regler og produsentens anvisninger.
Du trenger ikke nødvendigvis å opprettholde normal romtemperatur under et lengre avbrudd. Målet er først og fremst å skape et trygt og tilstrekkelig varmt miljø for menneskene som oppholder seg der.
Beregn hele kjeden: varmekilde + brensel + forbruk + driftstid.
Kan nødstrøm holde varmen i gang?
Nødstrøm kan være en del av varmeberedskapen, men begynn med å finne ut hva det eksisterende oppvarmingssystemet faktisk trenger.
Varmepumper, sirkulasjonspumper, pelletsanlegg, styringssystemer og ventilasjon kan være avhengige av strøm selv om selve varmeenergien kommer fra en annen kilde.
Kontroller derfor effektbehov, startstrømmer og hvor lenge systemet må kunne drives før du dimensjonerer nødstrømmen.
En mindre batteribackup som uten problemer kan lade telefoner og drive lamper, kan ikke nødvendigvis drive et oppvarmingssystem.
Tenk i flere nivåer
En robust varmeberedskap bygger sjelden på én enkelt løsning. Begynn med det enkleste og suppler etter dine egne forutsetninger.
Behold varmen
Varme klær, tepper, soveposer og isolasjon fungerer uten strøm og brensel.
Lag en varm sone
Begrens området som må holdes varmt, og reduser varmetapet.
Tilfør varme
Suppler ved behov med en sikker alternativ varmekilde, brensel eller riktig dimensjonert nødstrøm.
Varmeberedskap for virksomheter
For bedrifter, kommuner og andre virksomheter må varmeberedskapen planlegges i større skala.
Hvilke lokaler må kunne brukes under et lengre avbrudd? Hvor mange mennesker skal kunne oppholde seg der? Hvilken temperatur må opprettholdes? Hvor lenge skal løsningen fungere, og hvordan skal brensel eller energi forsynes?
I enkelte virksomheter kan det være mer realistisk å prioritere et mindre antall oppvarmede lokaler eller samlingssteder enn å forsøke å holde en hel bygning på normal temperatur.
Dimensjoneringen bør derfor ta utgangspunkt i lokaler, antall personer, temperaturbehov, effekt, driftstid, ventilasjon og energiforsyning.
Hvordan ville du holdt varmen i én uke?
Akkurat som med vann og mat begynner planleggingen med dine egne forutsetninger.
Hvis den ordinære oppvarmingen sluttet å fungere i kveld – hvordan ville dere holdt varmen?
Tenk gjennom hvilke rom dere ville brukt, hvilke klær, tepper og soveposer dere har, om det finnes en alternativ varmekilde, og hvor lenge brensel eller nødstrøm i så fall ville vare.
For en virksomhet: Gjør den samme øvelsen med utgangspunkt i lokalene og menneskene som må kunne holdes i drift.
Du trenger ikke å kunne varme opp hele bygningen som normalt. Målet er å kunne holde menneskene i den varme.
Bygg opp varmeberedskapen din
Begynn med passive løsninger og suppler med varme eller nødstrøm ut fra boligens eller virksomhetens faktiske forutsetninger.
God varmeberedskap handler ikke om å kunne varme opp alt som normalt. Det handler om å kunne holde mennesker varme når den ordinære oppvarmingen ikke fungerer.
